bloggen vår
Nedenstående blogg blir ikke oppdatert, følg med høyere opp på siden - på Sol's Blogg.

sjekk ut bloggen vår som er http://pibiz.blogspot.com

24.09.08: Nå virker bloggserveren igjen, bloggen ligger der.
16.09.08: Sol, Fie og jeg har hatt noen aktive dager. Sol må oppleve at verden er større enn bare her hjemme og at det finnes andre rare skapninger enn oss mennesker, hunder og katter. I dag møtte Sol hesten vår Strakur for andre gang i sitt liv. Sist var hun ca. 5 uker og ikke redd i hele tatt, nå syntes hun at Strakur var altfor stor og skummel til å begynne med. Men med sakte tilnærming i hennes tempo gikk det bra.Se bilder på fotoalbumet.

Jeg har lagt et kort blodspor, ca. 12 meter, og lot Sol gå det med en gang. Det gikk veldig bra, hun sjekket, smakte på blodet og tok seg god tid til å fundere på hva i all verden dette var for noe rart. Etter å ha gått litt frem og tilbake kom vi til rådyrklauven til slutt, og den hadde hun ingen problemer med å ta. Det var et supert bytte!! Hun bar den stolt tilbake til døra, og ville veldig gjerne spise den opp, jeg byttet med godis og det var greit det også. Da er vi i gang med sportreningen - målet blir da å få henne godkjent som ettersøkshund til neste år. Men, vi har all verden av tid til dette, så jeg går veldig forsiktig frem og bruker lang tid.

Vi har vært på biltreff (Amcar) og Sol fikk se at det finnes både mye biler og folk ute. Hun sjarmerte de fleste på treffet! Det var også spennende med alle de rare og kraftige lydene som bilene laget.

I dag har vi (Fie og jeg) hatt vår første ordentlige trening sammen med treningskompisene våre, Sols halvbror Mio og Bønna. Sol var med og så på med store øyne, dette var utrolig spennende. Fie gikk jo totalt bananas og løp og løp og løp og løp.... høre på meg og mine signaler, kunne jeg bare glemme den første stunden. Etter hun hadde fått rast av seg litt energi gikk det etter hvert mye bedre og signalene mine lystret hun greit etterhvert... Noen ganger lurer jeg virkelig på hva vi driver med og hvorfor.... Men, vi har det gøy begge to, og jeg klarer da ikke å ta det helt alvorlig når hun bare tar av, det er jo litt dumt da, men sånn er det bare. Vi er ute for å ha det gøy, og det har vi. Hun fungerer jo som hun skal når det er alvor, dvs. reell jakt og reelt ettersøk, og da er det greit for meg at det blir litt bølling på treningene en gang i blant. En får ikke mer moro enn en lager selv har jeg lært...

Midt oppi treningen la Sol seg i dummihaugen som vokste etterhvert som dummiene på feltet kom inn. Sol var trøtt og ferdig med det. Hun har vel sovet mesteparten av dagen etter vi kom hjem.

13.09.08: I dag har vi hatt en topp dag. Vi har kost oss i skogen, funnet "nye" steder; i hvert fall for Sol...
 
Det aller mest spennende og morsomme var nok at vi dro på søsterbesøk til Jennie. Det var gøy det, litt usikre med en gang før de kjente hverandre igjen, og så var det full rulle i kjent stil. Utrolig hvor morsomt Jennie og Sol har det sammen, de hang sammen som erteris. De løp og leika til de var ganske utslitte. Jeg har i hvert fall ikke sett mye til Sol etter vi kom hjem, hun har ligget og sovet i hele kveld.

Vibecke og Jennie trives i hvert fall utrolig godt sammen, det er godt å se for meg som oppdretter.  Jeg har nok vært veldig heldig med alle valpekjøperne, så langt har det gått veldig bra for alle sammen, og alle er fornøyde med sin valp. Anders er nok den mest uheldige - stakkars Simba som fikk meg oppå beinet, men sannsynligvis vil dette gå veldig bra - i hvert fall i følge veterinæren på Norges Veterinærhøyskole.

Bilder fra dagens besøk hos Vibecke og Jennie ligger på fotoalbumet.

12.09.08. I dag har vi vært på Veterinærhøyskolen med Simba. Onsdag fikk jeg telefon fra Veterinærhøyskolen om at de måtte se på beinet til Simba før de kunne stille noen diagnose. Jeg ble fortalt at Simba muligens måtte opereres og da ligge der inne over helgen. Jeg ble ganske satt ut av denne beskjeden. Gode råd var dyre; hva gjør vi nå. Jeg ringte Anders og fortalte hvordan ståa var. Vi ble enige om at han skulle komme utover og vi fikk ta det derfra. Enden på den visa var at Simba ble med Anders hjem, det er jo hos Anders han skal bo, for at han skulle bli kjent der før vi dro på Veterinærhøyskolen og eventuell operasjon der.

Ventetiden på Veterinærhøyskolen var laaaaang, enda vi ikke var der lengre enn ca. 4 timer totalt. Vi skulle møte ca. 8.30 for å snakke med veterinær og eventuelt legge igjen Simba der. Vi fikk beskjed om at de skulle ta nye røntgenbilder som var mye mer nøyaktig enn bildene som ble tatt hos egen veterinær, og de skulle så stille diagnose og bestemme eventuell operasjon senere i dag. Vi fikk beskjed om å komme tilbake etter ca. 2 1/2 time, da skulle vi få vite hva som feilte Simba. Gjett om ikke vi var spente og nervøse da vi satt og ventet. Vi fant ut at dersom Simba var med veterinæren ut kom han hjem i dag, og dersom hun kom uten Simba måtte han opereres og være igjen over helgen. Veterinæren kom - med Simba på armen - vi var glade da. Simba hadde ikke feil på noen leddbånd, det var sannsynligvis et fragment som hadde gått av et av alle småbeina inne i beinet hans. Han blir sannsynligvis helt bra, dersom ikke er det en forholdsvis enkel sak å fikse det operativt siden. Så, Simba blir etter all sannsynlighet helt bra! Til vår store lettelse.

Anders var kjempeglad over at Simba satt i bilen og sang.... Simba ble med hjem og det var det aller viktigste. Nå skal vi tilbake til ny kontroll om 6 uker og i mellomtiden må Simba holdes helt i ro. Det er det enklere å få til hjemme hos Anders enn her hos oss - vi har jo søsteren Sol løpende rundt, hun er flink til å trekke opp omgivelsene sine, enten det er sin mor, bror eller katten...

Nå går vi alle en herlig helg i møte, jeg er kjempeglad for at det har gått såpass bra med Simba tross alt. Skuldrene har senket seg og nå kjenner jeg roen kommer.

Dette har vært 10 uker med enormt mye glede og også endel bekymringer, men sånn er det å være småbarnsmor....


09.09.08:Nå har det gått noen
dager siden sist jeg skrev på bloggen. Av en eller annen grunn går dagen med til de 2 gjenværende valpene, Sol og Simba. De blir stadig mer oppfinnsomme og må passes hele tiden dersom de ikke står i innhegningen.

Simba har blitt vesentlig bedre i beinet sitt. Forhåpentligvis var det en strekk av noe slag. Han hadde en hevelse og den har blitt mye mindre, snart borte håper jeg. Han er vanskelig å holde i sjakk, jeg tror han skal være i litt ro i hvert fall, og det er ikke lett når han har en søster som er like opplagt og klar for moro som han selv. Ute må jeg bære ham for å stagge den værste rasingen mellom Sol og ham. Han virker ikke plaget av beinet i hele tatt. Jeg bruker fortsatt støttebandasje noe jeg tror er lurt, da belaster han ikke beinet fullt ut enda.

De er begge kjempeflinke til å gå i bånd, det har gått veldig fort. De har i lang tid satt seg foran meg når jeg har kalt dem inn, så jeg har bare slengt på sitt kommandoen. Den kan de nå. I dag har jeg tatt endel bilder ute og inne, så det er nye bilder utlagt. Se fotoalbumet.

Vi har også fått bilder fra Reno i Alta, han trives og har det bra.

06.09.08. Fredag måtte vi til veterinæren med Simba. Mandagen som var hadde jeg et uhell og tråkket på beinet hans. Han ville ikke trå ned så jeg dro direkte til veterinær som røngtet beinet, det ble ikke funnet noe feil så han ville bli bra i løpet av ett par dager. Det ble han ikke. Fredag dro jeg tilbake fordi han hadde en hevelse mellom foten og hasen. Det ble røngtet fra alle kanter, men veterinæren kunne ikke se noe brist/brudd eller andre feil. Simba har heller ikke vondt når beinet blir sjekket. Resultatet er at alle bildene blir sendt inn til Veterinærhøyskolen for sjekking og vi må eventuelt dra dit for ytterligere undersøkelser dersom ikke det blir funnet noen feil med bildene. Både veterinæren og jeg håper at det er et strukket leddbånd. Nå må vi bare vente å se. Det er jo værst for Anders, som skulle hentet Simba til mandagen, det går ikke. Simba må være her til vi vet hva som er galt, og hva som kan gjøres for å rette på det så han blir frisk og rask.

Sol og Simba har det i hvert fall gøy sammen. Simba er ikke så veldig hemmet av beinet. Jeg ser det er noe feil, og han orker ikke å løpe så veldig mye og fort. Men å leke med Sol eller Røvern går veldig bra. Jeg forsøker å regulere det litt da, så det ikke blir noe mer overbelastet.

I dag har vi begynt å øve oss på sitt og gå i bånd. Både Sol og Simba gikk greit i båndet de få metrene jeg forsøkte. Simba var litt flinkere enn Sol, men han øvde seg litt i går hos veterinæren da. Sitt er ikke noe problem, jeg får de til å sitte når de kommer til meg ute. De må også sitte innefor døra når vi kommer inn. Det synes begge to er helt greit, det kommer jo godis når de setter seg. Jeg synes de er flinke begge to. De spiser også av hvert sitt matfat, da er Sol den grådigste og blir først ferdig. Hun forsøker å rappe maten til Simba, men uheldigvis blir hun arrestert hver gang.

Bilder er lagt ut på fotoalbumet.

04.09.08: Jeg fortsetter med bloggen her jeg. I dag var vi på Gardermoen rett etter kl. 08.00 for å møte Bjørn Conrad som skulle hente Reno med hjem til Alta. Det var ganske rart for meg å overlevere en valp på parkeringsplassen på Gardermoen, men det var det mest hensiktsmessige i og med flyet hadde en avgangstid kl. 09.45. Dessuten var jo Bjørn Conrad og Håkon på besøk hos oss for noen uker siden, så jeg er ikke i tvil om at Reno får det veldig bra langt der oppe mot nord. Reno var kjempeflink med all reisingen i dag. Først 1 1/4 time i bil til flyplassen, så vente der i nesten 2 timer før en flytur på 2 timer. Reno tisset før boardingen i flyet og sov seg gjennom mesteparten av flyturen. Det er gutten sin det!!

Hjemme igjen ventet Fie, Sol og Simba og lurte på hvorfor de var etterlatt helt alene. Gleden var i hvert fall stor da vi endelig kom hjem igjen. Men, for et møkkavær - det bøttregnet skikkelig. Hverken Sol eller Simba så noen grunn til å tisse ute, men de gjorde det for det. Jeg bar dem litt vekk fra huset og da gikk det greit. Simba er forresten kjempeflink, han holdt seg i hele natt. Hadde han vært enehund her hadde han vært renslig nå tror jeg.

Dagen har gått med til litt uteaktivitet på plenen, samt en rask sykkeltur med Fie. Hun liker å strekke litt på beina innimellom. Da sykler vi en runde på ca. 1 mil, i raskt trav og gallopp ettersom hva hun vil løpe. På den måten trekker i hvert fall buken seg fint opp nå. Jeg har trent litt sitt med Sol, dvs. ingen godbit før stumpen er i bakken - uten noen kommando da selvfølgelig. Hun skjønte det fort, jeg kan jo tro det i hvert fall....

03.09.08: Bloggserveren er fortsatt ikke tilgjengelig for meg.

Tirsdag reiste Bill. Det var litt vemodig, nå har alle de gule valpene blitt hentet. Bill er en forsiktig valp, som må tenke over det som skjer rundt ham. Det er bra det er til Anita og Knut han skal. Der kan han bruke det han trenger av tid for å finne seg til rette, og det er rolige forhold rundt ham til daglig. Men, han har absolutt både fart og temperament han også - han må bare være helt trygg først.... sikre seg kalles det.

Idag har jeg hatt en "sovedag". Jeg tror både jeg og de resterende valpene fant ut i fellesskap at vi er trøtte.... vi vil sove, de på gulvet og jeg på sofaen. Vi har vært litt ut og inn, jeg skulle ta bilder ute, men da fant Sol ut at hun skulle på tur i jungelen alene... dvs. i krattet ved huset. Der inne gikk hun seg nok litt vill - det tok såpass med tid før hun dukket opp at jeg satte inn både Reno og Simba. Jeg trodde jeg måtte ut på leteaksjon - men fløyta virker.

I morgen er det Reno sin tur til å dra. Vi skal kjøre opp til Gardermoen med ham og møte Bjørn Conrad der. Flyet til Alta går kl. 09.45 så vi fant ut at det var like greit å dra direkte til flyet for oss alle. Bjørn Conrad var jo å hilste på Reno for noen uker siden, da går det greit for oss å overlevere Reno på Gardermoen. Det værste blir å stå opp så innmari tidlig - vi må gjennom Oslo i morgenrushet og det tar tid. Reno har blitt en trivelig gutt, han vil være med på alt som skjer, og gjerne litt til... han er også et matvrak av dimensjoner. Simba, Sol og Reno får mat i hvert sitt fat, og Reno er først ferdig - han hiver seg innpå fatet til den nærmeste av de andre to i håp om at jeg ikke klarer å stoppe ham fra å rappe maten der.  Det skal bli rart at det bare er igjen 2 stykker. Men det er riktig også, de trenger sine nye eiere alle sammen. Jeg gleder meg også til å komme i gang med treningen av Sol. Det er ikke lett å få gjort noe når det er flere valper her.

Kamerabatteriet er tomt så bilder kommer bare det er ladet opp igjen...

01.09.08. Bloggserveren er ute av drift igjen....
Vi har hatt noen travle dager. Fredag hadde jeg time til vaksinering, chipping og valpeattest. I og med at valpene ble syke da de var 7 uker ville jeg ha en skikkelig undersøkelse dvs. med blod- og urinprøver av dem, samt den vanlige valpeundersøkelsen. Ingen av prøvene som ble tatt viste noe galt. Alle valpene ble erklært friske, de har hatt/har en mave/tarmirritasjon som gjorde dem kvalme, derav siklingen. 3 av valpene er helt friske pr. idag. Den som er på oppadgående syk er Sol, som vi skal beholde selv. Hele veterinærundersøkelsen tok over 4 timer, så vi var borte store deler av fredagen.

Fredag kveld kom Vibecke og Alf  Roger for å hente Jennie. Hun var den første som reiste fra oss. Vi merket godt at Jennie har flyttet. Det var jo en som manglet lørdag morgen, Jennies glede over at vi sto manglet.... Sol merket også at Jennie manglet, bøllekompisen hennes er jo ikke her, de to sammen er det radarparet....Vi syntes det var trist, Vibecke har gledet seg i lang tid til denne dagen så hun var kjempeglad.

Lørdag var en stille og rolig dag. Valpene var fortsatt slitne etter fredagens strabaser hos veterinæren. De var fornøyde med å være ute å leke litt i innhegningen sin. Endelig har de fortstått at de faktisk kan være der uten å måtte hyle hele tiden. De slipper ut derfra etter ganske kort tid.... Jeg synes det er greit at de kan være stille der.

Søndag var hentedag for Luna. Jeg syntes det var like trist at Luna dro. Luna er en elskelig og veldig glad valp, Luna var kosebamsen vår - vi kalte henne isbjørnen pga. fargen - etter hvert stemte ikke det. Luna er den av valpene som har forandret fargen aller mest. Fra å være veldig lys har hun blitt mørkere enn Sol, som vi skal ha selv. Jeg tror Luna vil fortsette å mørkne litt frem til hun er rundt året.

Resten av søndagen ble brukt til litt andre ting enn valpene - Øyvind og jeg hadde 30 år siden vi forlovet oss. Vi feiret med å gå på kino vi, og Lise var barnevakt for valpene.

I dag har vi kost oss endel ute i det fine været. Valpene liker seg godt ute. Vi går litt rundt om i skogen ved huset. Da går jeg med 2 og 2 valper av gangen. Jeg klarer greit å passe på 2, de leker for det meste med hverandre og med Fie.

Fie takler at det blir borte en og en valp bra. Jeg tror hun syns det er litt masete etterhvert, det er tydelig tiden for at valpene flytter hjem etterhvert har kommet. Hun er allikevel veldig tålmodig og flink med dem, de blir stelt og lekt med hver dag.

Tirsdag er det Bill sin tur til å reise. Det skal bli rart - den mest forsiktige av alle sammen skal dra. Bill kjennetegnes med sin rolige og behagelige væremåte. Han er oksen Ferdinand blant valpene. Han har også en alldeles nydelig farge, han er den som ligner mest på sin far fargemessig. Jeg legger ut bilder i fotoalbumet også nå.


10.08.08, bloggserveren er ute av drift, noe den har vært hele helgen.

Det som har skjedd de siste dagene er egentlig ganske mye. Valpene blir stadig flinkere til å drikke vann. Nå trenger de ikke hjelp av Fie, dvs. hun behøver ikke vise dem hvordan det gjøres.

Torsdag testet jeg valpenes reaksjon på rådyr (dette dyret var et som ble påkjørt torsdag morgen), og fant hvilken valp jeg skal beholde selv, det blir Mini. Valpene hadde forskjellig reaksjon på dyret, og Sol (Mini) var den som gikk tøffest ut og rett på, deretter kom Luna (Blondi) og Jenny (Goldi) ikke så veldig langt bak.De var litt mer tilbakeholdne. De øvrige valpene så an søsknene og listet seg mer eller mindre frem for å snuse. Alle sammen sjekket ut rådyret og syntes det var spennende.

Fredag testet jeg valpenes reaksjon på fuglevinge og deres spontane apporteringstrang. Det gikk veldig bra for de tre jentene og Shiny, Reno (Big) og Ram (Bill) var litt mer tilbakeholdne, men de tok vingen de også etter litt tankearbeid. De måtte overbevise seg selv om at det gikk greit og at vingen ikke var farlig. De øvrige 4 plukket vingen momentant og løp, den skulle de ha for seg selv og ikke dele den med noen av søsknene det var i hvert fall helt sikkert. Jeg fikk tatt bilde av Luna (Blondi), Sol (Mini) og Shiny med vingen i fast grep før batteriet til kameraet flatet ut. Jeg skal ta bilde av de andre 3 med vingen litt senere.

For øvrig synes jeg det er fint at valpene etterhvert får sine riktige og fremtidige kallenavn. Jeg kommer til å bruke disse heretter i bloggen. Nå er det bare Shiny igjen, forhåpentligvis får han navnet sitt imorgen. Idag har familien til Luna vært innom for å hilse på, kjempehyggelig.

Bildene fra de siste dagene legger jeg ut i fotoalbumet, det er enklest.

Vakre Simba sitter og vurderer som han pleier
Din overskrift

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

31.01 | 09:31

Spennende! Bare å krysse fingra for at det blir valper :) ser det vel snart på ultralyd nå🙊

...
04.11 | 21:56

Hadde vært best om du sender meg Mail og forteller litt om deg og hva du tenker å aktivisere valpen/hunden med. Prisen har jeg PR i dag ikke.

...
04.11 | 12:14

Valpene i 2019, er ute etter en tispe. Hva ligger prisen på.

...
09.09 | 20:55

Det er labrador retriever jeg har oppdrett av, rene jaktlinjer.

...
Du liker denne siden