Dagene går og vi har brukt endel tid på å trene inne. Da er det hold fast dummien, avlevere på kommando og også sitt og bli med dummy i munnen uten å slippe før jeg kaller inn. Dette har gått veldig bra
inne etterhvert. For ett par dager siden tenkte jeg at tiden var inne for å teste dette ute også. Det gikk strålende i første og eneste forsøk. Vi ga oss da, det gjelder å gi seg når en er på topp. Før
vi gjorde dette hadde vi trent på godbit i matfat ut, og bakover samt til høyre og venstre. Jeg gjør dette ved å late som om jeg legger i to av fatene mens det tredje der er det godbit. Dette har også gått veldig bra.
På Siv og søsknenes 7 måneders dag gjorde jeg den samme øvelsen. Mens Siv satt med dummien mistet hun brått fokusen på meg og stirret intenst innover i skogen bak låven vår. Jeg så også men kunne
ikke se noe - men til gjengjeld hørte jeg etterhvert det Siv hadde hørt forlengst. Det var tunge fotsteg bak låven, etterhvert hørtes klauver på fjellrabbene også - ikke tvil om at det var elgen som rusla forbi
oss, 30-40 meter unna. Siv satt fortsatt med dummien i munnen og lyttet intenst på fotstegene vi hørte, ikke slapp hun dummien og ikke reiste hun seg - jeg kalte henne inn og hun kom og avleverte som om det er helt normalt at det går elg
rundt oss mens vi trener. Jeg fikk et glimt av elgen på oversiden av låven da den rusla videre. Jeg ble mektig imponert over den vesle frøkna da - hun beviste det jeg har sett gang på gang - hun lar seg ikke vippe av pinnen. For henne
er tydeligvis alt normalt.