Silje og Effies blogg

i dag så vi for første gang valper som sparker i maven til Silje. Det er utrolig spennende å sitte og se på maven som lever. Det er spesielt ett punkt hvor sparkene er kraftige, så da blir det spennende å se om en skiller seg ut når de kommer. Plutselig er ikke fødselen så langt unna, det er jo bare 2 uker til. Jeg merker det litt ute også nå hun går like mye bak meg som foran, vanligvis er hun bare foran. Da roer jeg ned treningen etterhvert også, nå blir det i hennes tempo.

I går var vi på våre vanlige turer og møtte på kjentelg 100 meter fra huset begge turene, det var først elgku med kalv, og deretter denne elgkuas mor. Den eldste kua er ekstremt trygg på seg selv, og er ikke til å bølle med. Hun lar seg ikke vippe av pinnen av verken folk eller hunder. Godt vi kjenner henne og vet at det gjelder å forholde seg rolig. Alle elgene er nærmere enn 15 meter, og den eldste var vel 6-7 meter unna oss. Jeg var ikke helt komfortabel med det, men vi sto i ro og da grynter hun og lunta foran oss vekk.

jeg har nå opprettet en gruppe på Facebook som heter Pibiz kennel - der vil jeg legge ut filmer, bilder osv. I tillegg til det jeg legger ut her.

de siste dagene har både Silje og Sol vist at de syns det er kjedelig å gå tur. Det er ingen andre som går der vi går så det er lite som skjer med lukter. Et og annet rådyr og elg har krysset stiene våre, men det er ikke noe nytt liksom. For å endre litt på det tok jeg med et par små dummier, 85 gr - de minste som er å få og som passer supert i lomma. Da blir det ikke noe ekstra å bære på. Når jeg trener vanligvis bruker jeg dummivest og har med ca. 16 dummier og det veier litt. 

Jeg gikk et stykke og slapp ned dummiene fortsatte videre og stoppet etter ca. 20 meter og sendte tilbake. Jeg vekslet mellom dette og kaste markeringer på drøyt halve turen. Både Silje og Sol var veldig glade for å få gjort litt. Vi fortsatte med dette store deler av turen, og vekslet mellom å sende tilbake (dirigering) og å kaste (markering) dummien ut til en av sidene. Nå synes det godt på Silje at hun har kommet et stykke ut i drektigheten, hun er tjukk å se på. Det var to veldig fornøyde hunder da vi kom hjem. Har lagt ut bilder under trening, der syns maven godt der også - tok opp en filmsnutt, som ble opp ned skal forsøke å snu og legge den ut.

Det er såpass tungt i snøen her i mildværet at det nytter ikke å trene. Da blir det mange turer. Tirsdag møtte vi en bekjent, en av elgkuene som holder til i området her. Vi har 3-4 elgkuer med kalver som har tilhold i åsen bak huset. Jeg ser forskjell på dem på hodene og tegningene de har der. Kua vi møtte var datteren til dronninga, hun har vi ikke sett på nesten 2 år, og hun var gammel. Tegningene på hodet er omtrent like. Det som er så fint med disse møtene er at vi kjenner hverandre. Kua og kalven ble litt skremte og travet avgårde, Silje og Sol kjenner disse og står bare og ser etter dem. De travet 50-60 meter og stoppet opp, jeg så dem ikke da - hadde nok med å se ned og ikke skli og ramle. Da jeg var snaut 10 meter unna dem så jeg dem. de sto og så på oss. I disse møtene som vi har hatt mange av, stopper både jeg og hundene - jeg går aldri nærmere når jeg oppdager dem, jeg er nærme nok på 8-10 meter. Og hundene? De er så vant med disse møtene at de ikke reagerer i hele tatt, alle dyrene står bare og ser på hverandre. Jeg ble stående til kua hadde sett nok og ruslet avgårde. Da kunne vi gå også, har jeg dårlig tid i disse møtene går jeg alltid en annen vei - jeg utfordrer aldri elgku med kalv selv om jeg vet hvem de er og har møtt dem mange ganger - dette er ville dyr, og jeg føler ingen trang til å gå nærmere enn det jeg er når jeg oppdager dem. som oftest er det hundene som oppdager elgene først og viser meg dem med å stoppe opp og stå og stirre på dem. Da skjedde det noe på denne turen også.

silje er litt preget av drektigheten. Hun er en meget rolig hund til vanlig, og nå er hun enda roligere - hun sover mye og tungt. Heldigvis har matlysten kommet tilbake så nå spiser hun 3 ganger daglig - og ganske mye mat. Maven har blitt større, men hun er ikke blitt tjukk. Ribbein, hoftebein og skulderblader kjennes lett.vde synes ikke gjennom den tjukke pelsen. Hun vil gjerne leke når vi er ute, og hun savner trening, det ser jeg - kanskje i morgen hvis ikke det har kommet for mye snø i natt - vi får se. Legger ut noen bilder under fanen elg Samt bilder av Silje på div bilder.

etter noen stille dager dro det Seg på i går. Først en lang tur i skogen i ett par timer hvor det ble snust og sjekket ut både reveåte og diverse spor.

På ettermiddagen måtte vi ut sammen med en kollega og lete etter et halt rådyr. Da var det bare å ta på trugene og gå avgårde. Vi hadde en plan som gikk ut på å Gå inn fra hver vår kant og gå mot hverandre som en slags knipetangøvelse. Det er mye snø i skogen og enda mye mer på åpne områder. Når vi leter på den måten er hundene løse og går og sjekker spor som de pleier, så tolker jeg hvor ferske de er ut fra intensiteten de har. Det virket ganske dødt selv om det var masse spor, men ingen helt ferske. Det er også vanskelig å komme innpå dyr når det bråker så mye når jeg går - høres ut som vi går på potetgull. Vi møttes i kanten på et hogstfelt og ingen av oss hadde hatt kontakt med dyr i hele tatt. Men det var en fin tur da. 

Har lagt ut bilder under ettersøk/jakt 

NyereOversiktEldre